Bygdedans hører til norsk folkedans, og er den eldste av dansene som vi forbinder med folkedans. Den var også en av de mest vanlige dansene i Norge og menes å stamme fra 1500-tallet eller kanskje enda tidligere. Bygdedansen var dansen over dem alle inntil runddansen tok over som den mest populære. Samtidig er dansen også en av de vanskeligere å danse, spesielt på grunn av de mange lokale variantene som fantes den gangen. Mange av de eldste formene har bygdedanssnu og enkle steg, mens de nyere varianter ble påvirket av runddansen.
Når man skal lære seg bygdedans så er det veldig mange betegnelser som må læres av danseren og derfor er det ikke den enkleste dansen å lære seg. Til bygdedans må man huske begreper som springar, pols, gangar, pols, rull og halling og flere av disse uttrykk har andre navn i ulike dele av Norge. Springar kan f.eks. være Telespringar, Hallingspringar, Vestlandsspringar eller Numedals-springar og alle utføres på en særegen måte som er tradisjon i området.
Gangar
En ganger er en norsk folkedans som utføres i todelt takt. Navnet kommer av at dansen gjerne skjer i gange eller ved at man går rundt. Som nevnt er tempoet gjerne rolig, men dette kan variere ut fra om det er en ganger fra Bø i Telemark eller en ganger fra Setesdal. I Bø er det vanlig at man danser i et rolig tempo, mens det i Setesdal danses i et mye høyere tempo. Dansen skjer enten i 2/4-takt eller i 6/8-takt og sistnevnte regnes for den eldste formtypen i Norge. Slåttene til ganger brukes også gjerne til hallinger eller lausdans. Nettopp materialet til ganger utgjør mesteparten av hardingfeleverket med hele tre av de syv bindene som finnes. Derfor regnes ganger også som den viktigste.
Lausdans eller halling er også en gammel dansetype som danses i landet vårt. Lausdans betyr at danserne er «lause» på gammelt norsk og i dag betyr dette at utøverne danser alene. Det er mest vanlig at man ser lausdans som en del av en hel dans hvor den kommer mellom springar og gangar. Dansen blir gjerne kalt laus i Valdres og i Hallingdal mens den blir kalt for halling i andre dalføre.
Utførelse av laus
Som med mange andre danse, så har denne dansen blitt fremført på ulike måter avhengig av hvilke dalfører den kommer fra. Felles for dansene er at de har mange avanserte steg og det krever god fysikk og delta i en laus. Noen av stegene kan være korketrekkaren, hoppe over leggen, hvor man bruker den ene hånda og en legg som «hoppetau», kosakkdans og noe av klimakset i en laus er hallingkastet. Dette kastet er en akrobatisk prestasjon og her gjelder det om hvem som kan gjøre det høyeste rundkastet. Denne dansen hører til blant de mest populære delene av Landskappleiken og dansen minner en del om reel fra Irland eller nåtidens breakdance. laus brukes også av nåtidens moderne dansegrupper, noe som dansegruppen Frikar viste i 2009. Her danset de laus under Melodi Grand Prix i Moskva og det har helt sikkert vært med til å gi dansen et oppsving.