Skal man beskrive turdans med noen få setninger, så er denne dansen en samlebetegnelse for danser som har litt bygd opp av turer i fast rekkefølge og disse samsvarer ofte med musikkens form-oppbygging. Tilbake på 1800-tallet brukte man gjerne begrepet turdans om kontradansene som var veldig populære i England og Frankrike. Turdans ble kjent her hjemme da Klara Semb begynte å samle folkedansen i 1902 og her brukte hun navnet turdans om pardanser hvor turene var strukturerte og med fast rekkefølge. Senere ga hun alle andre typer folkedans navnet turdans, bortsett fra runddansen, bygdedanser og sangleker. Diverse Norske Ungdomslag bruker også samme betegnelsen i dag.
En rekke ulike danser
Turdans ble et samlebegrep om mange ulike danser innen folkedansen. Mange av dansene har stor variasjon og kommer fra forskjellige slekter og deler av landet vårt, men felles for dem alle er at de er en del av folkedansen. Felles for turdansen er at de som regel er bygget opp som dele av en lengre dans og som følges etter et fast mønster. Det er disse delene som kalles for turer, derav navnet turdanser. Noen av de mest kjente turdanser er alle fra folkelige miljøer rundt om i Norge og har ikke fått noen særlig påvirkning fra danseskolene. Vi har kort beskrevet flere av de mest kjente turdansene vi har i Norge.
Dugleiksdanser og krossedanser
I Hallingen har man en tradisjon for solodans som et av få steder i Norge. Dugleik er litt i samme kategori som solo dansen og disse er ofte veldig enkle og inneholder kun få momenter.
Denne dansen er av det eldre slaget og det finnes et par manuskripter til dansen som stammer fra sist på 1700-tallet. En Krossedans er gjerne bygd opp med mellom en til tre trioer av dansere som danser sammen og denne danseformen minner en del om bygdedansen for tre personer.
Rilar
Rilar har også eksistert i Norge siden slutten av 1700-tallet. Den kalles egentlig for ril og en del av dansen minner om en lignende dans på de britiske øyene. Mange mener derfor at denne dansen har sin opprinnelse derfra og siden har kommet til Norge. Den norske rilar er i nær slekt med hornpipe musikken og dansen av enten rilar for tre personer eller rilar for flere par.
Kontradanser eller rekkedanser
Denne type dans er på flere måter ganske lik andre danser innen folkedansen hvor danserne står på en rekke eller i kvadriller. Disse har vært på mote i Europa siden 1700-tallet og spesielt i Frankrike var disse dansene svært populære. I Norge ble de innført av danselærere og var i begynnelsen derfor forbeholdt storgårdene rundt i landet, særlig på Østlandet og i Trøndelag.
Feiarar
Feiar var på mote som dans i begynnelsen av 1800-tallet. Musikken går i 2/4 takt og slåttene har gjerne to korte, enkle vek. I noen tilfeller kan dansen også ha et tillegg av vals, enten før eller etter feiaren. De par som danser sammen bytter plass etter hver omgang av dansen og flytter seg dermed i hver sin retning.