Songdans ble etablert rundt århundreskiftet og det var forfatteren Hulda Garborg som var den der for alvor fikk folkets øyne opp for denne folkedansen i 1902. Det begynte med at Hulda Garborg hadde sett en rekke folkedanser rundt om i Norge, men mange var veldig kompliserte og hver enkelt bygd hadde sin egen måte å danse på. Enkelte steder fikk hun se en dans som var strukturert og da hun virkelig brente for folkedansen, bestemte hun seg for å prøve og forenkle dansen. Hun fikk inspirasjon fra reisen sin og har siden brukt litt fra det som kalles for færøydansen samt norske folkeviser. Dette er også en av grunnene til at songdans ofte også omtales som folkevisedans, men det «riktige» fagordet er songdans.
Dansen ble raskt populær
På den tiden var det mange ungdomslag i Norge som danset folkedans og de tok imot den nye songdansen med åpne armer. Den ble derfor hovedsakelig brukt av disse ungdomslagene i begynnelsen og allerede etter de første ti årene hadde songdansen fått sitt gjennombrudd i land som Finland, Sverige, Tyskland og Danmark. Hulda Garborg skrev visene som ble brukt til songdansen måten folk skulle danse på. Siden ble det så oversatt og tegnet til andre språk.
Som utgangspunkt ble songdansen danset i en rund ring og alle sang gjerne med under hele dansen. Man danser da en av de norske variantene innen folkevisesteg, attersteg, kvilesteg eller færøysteg og ved omkvedet kommer det som kalles en bridge eller en forandring. Det kan være andre steg, at man deler seg opp i par eller bruker elementer fra andre danser. I dag er songdansen en fellesdans på den måten at alle gjør det samme på samme tid og dette er en av elementene som dansegruppene bruker mange timer på å øve.
Nytt dansehefte etter mange år
Nesten helt siden begynnelsen på songdansen i 1902 så har det ikke vært mange nye songdanser, men i 2010 kom det endelig et nytt dansehefte med hele 24 nye songdansar og et par musikkdansar. Det er Symra og Oslo Songdanslag som har testet disse dansene gjennom flere år før de mente at heftet var klar til utgivelse. Det er Vebjørn Bakken som har gitt ut heftet, men i samarbeid med nettopp Symra, Oslo Songdanslag, Inger Frøydis, Anders Saxhaug og Marianne Dahl. Heftet har blitt illustrert av kunstneren Harald Aadnevik.
En av de mer tradisjonelle songdansene er til sangen «Aka på isen håle», som ble skrevet av Ivar Aasen og denne visen er også med i boken «Norske Folkedanser» fra 1985. Måten den danses på skjer ved at gruppen stiller opp på to rekker, guttene på høyre side og jentene til venstre. En gutt og en jente holder så et strømpebånd mellom seg i hovedhøyde og så begynner alle å danse kvilesteg fremover. Det første paret snur seg og danser ned mellom rekkene og de andre parene følger da etter. Slik fortsettes dansen. Når det første par har kommet seg først i rekken igjen, begynner man på nytt. Siden følger en stor ring hvor den første gutten snur seg mot høyre mens jenta snur mot venstre. De tar så kvilesteg med den neste danser og gutten holder strømpebåndet. På den måten kommer flere og flere inn i en halvferdig ring ved hjelp av kvilesteg. Slik fortsetter dansen frem til det siste verset.