Folkedans var, som navnet sier, en dans for folket i gamle dager, og er kjent over det meste av verden. Hvert land har gjerne sine egne varianter av folkedans og dette gjelder også for Norge. Her ble dansene brukt som en samværsdans eller en dans når folk var samlet og skulle ha det moro. De unge og barna lærte enten dansen av de eldre ved å etterligne dansen deres, eller de hermet etter de andre som danset og lærte det på den måten. På 1800-tallet var dansene særlig populære blant befolkningen ute i bygdene og folkedansen var gjerne forskjellig fra bygd til bygd. Folkedansen kan vi gjerne kalle for folkes dans, mens overklassen i gamle dager hadde sine egne selskapsdanser.
Nyere tid
Senere på 1900-tallet ble ordet folkedans mer og mer brukt om en spesiell dans som dansegruppene danset. Disse folkedanser ble et begrep om flere ulike danser, men man gikk bort fra å se på hvor dansene kom fra. Folkedansen ble derfor vanlig for en stor gruppe mennesker og ikke kun vanlig for folk fra bygda. Dansegrupper ble opprettet i byene og de øvde mange kvelder hver uke før de viste frem dansen sin på festivaler og andre festlige anledninger. Etter hvert ble dansens opprinnelse utvisket når det ikke var noen tilknytning mellom dansegruppen og stedet hvor dansen hadde sin opprinnelse.
Det var ikke kun i Norge at folkedansen utviklet seg slik, også i mange andre europeiske land ble det slik etter hvert som årene gikk. Andre steder, som i Afrika hvor dans spiller en stor rolle i samfunnet i mange afrikanske land, så er det litt motsatt. Her hører den enkelte folkedansen fortsatt til i det område den stammer fra og mange ganger tilhører en dans en bestemt etnisk gruppe som har brukt denne i mange generasjoner gjennom tiden.
Norsk folkedans
Den norske folkedansen ble gjerne inndelt i flere ulike danser, spesielt på 1800 og 1900-tallet var dette ganske vanlig. Her var det danser som runddans, turdans, songdans og bygdedans. Runddansen blir ofte også kallet for gammeldans og i begynnelsen ble den ikke regnet som en folkedans. Det skjedde først sent på 1800-tallet. En av de mest klassiske runddanser er vals som kom til Norge rett før 1800. Den ble danset i flere ulike takter, enten i 3/4 eller 2/4 takt. Sistnevnte ble også kallet for skotsk vals og hamburgervals.
En av de andre dansetypene er turdans som først og fremst ble brukt av overklassen når de hadde sine formasjonsdanser på 1800-tallet. Men det var songdansen som ble den dansen der oppnådde den største populariteten. Dette skyldes blant annet Hulda Garborg og Klara Semb. Det var Hulda som fikk ideen til songdansen i 1902. Dette skjedde under en av reisene hennes hvor hun besøkte mange dansesteder rundt om i Norge. Enkelte steder fikk hun se en dans som hadde en bedre struktur enn de kompliserte bygdedansene og på den måte startet det hele. Klara Semb som på den tiden var en kjent folkedanssamler og lærer ble begeistret for den nye dansen og reiste rundt i hele landet for å undervise i songdansen. Hun har derfor hatt stor betydning for utviklingen av folkedansen som samlet gruppe og ikke minst songdansen som en egen dans.